|
En n fra eller til ...Vesensforskjellen mellom endingen -ing og -ning på bokmål ...Spørsmål: Fins det regler for bruken av -ing og -ning som avledningssuffiks på bokmål? Svar: Noen ganger kan ing-avledningen av et verb betegne selve handlingen, mens ning-avledningen betegner resultatet av handlingen eller har en konkret betydning: bygging (av hus)/bygning (det som er bygd), rydding (av tomta)/rydning (i skogen); skaping (av et kunstverk)/skapning (det som er skapt), fletting (av kurver)/fletning (selve flettverket i kurven), lysing (med lykt)/lysning (i skogen), trekking (av garn)/trekning (i Pengelotteriet, i ansiktet), strekking (av tøy)/strekning (veistrekning). Men i mange tilfeller kan verbalsubstantivet dannes med enten -ing eller -ning, uten at det spiller noen rolle for betydningen: rettskriv(n)ing, forsk(n)ing, bøy(n)ing. Suffikset -ing brukes mer enn -ning. Det er et produktivt ordlagingselement, som brukes ved nylaginger og øyeblikksdannelser. Avledninger på -ing konkurrerer med (og utkonkurrerer ofte) eldre avledninger med suffikset -else: bearbeiding/bearbeidelse, bilegging/bileggelse, drøfting/drøftelse, ransaking/ransakelse, forkorting /forkortelse, igangsetting/igangsettelse. Mange ord har hevd med suffikset -ning. Det gjelder for eksempel verbalsubstantiver som begynner på an-, be-, for-: anmerkning, ansøkning, bevilgning, erstatning, formodning. (Men det forekommer vakling også ved avledning er til en del slike verb.) Valget av -ing eller -ning kan også være bestemt ut fra rent lydlige forhold. Tilbake.. |